Kort om rasen

• Jakthund som loser under jakt på hare og rev, ideell for småviltjakt
• Opprinnelse i Småland, Sverige, med ulike hunderaser som tysk, polsk og baltisk opphav
• Kort og grovt hårlag, med variasjoner i størrelse, farge og halelengde
• Robust og edelt eksteriør, med vennlig og trofast temperament
• Viktige proporsjoner inkluderer tilnærmet kvadratisk kropp og halve mankehøyden som brystdybde

 Historie

Smålandsstøver er en imponerende jakthund som spesialiserer seg på å lose under jakt på hare og rev. Den jager alene og er ikke egnet for jakt på hjortevilt. Opprinnelig fantes det ulike støvere i Småland på 1800-tallet, med varierende opphav og utseende. Disse støverne hadde delvis tysk, polsk og baltisk opphav, brakt av offiserer som returnerte fra Sveriges stormaktstid. 

Senere ble de blandede støverne krysset med lokale spisshundtyper og engelske drivende hunder. Størrelse, pelsfarger og halelengde varierte. På begynnelsen av 1900-tallet ble det søkt om å renavle Smålandsstøveren, spesielt varianten med stumphale. I 1921 ble en standard vedtatt som inkluderte både hunder med stumphale og langhale. 

Standarden har blitt revidert flere ganger siden den gang. Rasen er kjent for å være en hardfør, allsidig og løs på drevet støver som primært brukes til hare- og revejakt. Den er tradisjonelt brukt for jakt på ulike typer småvilt og bør ikke jakte hjortevilt.

Temperament

Smålandsstøver er en robust hund med et edelt eksteriør. Den har et grovt hårlag og kraftig bygning uten å være tung. Halen kan være naturlig lang eller medfødt stumphale. 

Rasen har et tilnærmet kvadratisk helhetsinntrykk, der brystdybden er omtrent halvparten av mankehøyden. Når det gjelder temperament, er Smålandsstøveren rolig, vennlig og trofast med et oppmerksomt temperament.

Karakteristiske hode

Smålandsstøveren har et middels langt og tørt hode. Avstanden fra nakkeknølen til stoppet er lik avstanden fra stoppet til nesetippen. Skallen er bredest mellom ørene og har et godt markert stopp. Nesebrusken er svart med vide nesebor, mens snutepartiet er velutviklet uten å være for tungt eller snipete. 

Leppene er ubetydelig over underleppen, og kjever og tenner er kraftige og velutviklede. Øynene er mørkebrune med et rolig uttrykk, og de kan være lysere hos brune hunder, helst hasselnøttfargede. Ørene er hengende, godt tilliggende og noe kortere enn avstanden fra ørefestets fremre del til halvparten av snutepartiet.

Robuste For- og Baklemmer

Smålandsstøveren har en kraftig benstamme i harmoni med hundens helhet. Skuldrene er muskuløse med lange og vel tilbakelagte skulderblad som ligger godt inntil kroppen. Overarmen er lang og velvinklet, mens albuen er godt tilliggende mot brystkassen uten å synes under brystlinjen.

 Sett forfra skal frembeina være rette og parallelle. Mellomhånden er fjærende og svakt vinklet mot underarmen, og potene er faste med godt hvelvede og sluttede tær.

Kraftig kropp og velbevegelige baklemmer

Smålandsstøveren har en velutviklet brystkasse med godt hvelvede ribben. Ryggen er kort og sterk, og lendepartiet er muskuløst og svakt hvelvet. Krysset er svakt sluttende, langt og bredt. Underlinjen er ubetydelig opptrukket.

 Halen kan enten være lang og ansatt i forlengelsen av overlinjen, bæres rett eller svakt sabelformet og når nesten ned til haseleddet, eller den kan være medfødt stumphale eller bjørnehale, inkludert halv halelengde. Under bevegelse skal halen helst ikke bæres over rygglinjen.

Frie Bevegelser og Karakteristisk Pels

Smålandsstøveren beveger seg parallelt og fritt med god steglengde. Den har et middels langt hårlag med grove og tettliggende dekkhår. Pelsen er grovere på ryggen og halsen, kort, tett og myk underull, og kort og glatt på hodet, ørene og fremsiden av bena. På baksiden av lårene og under halen er pelsen lengre enn på ryggen.

Raseklubben

Generelt anbefales det å ta kontakt med raseklubben for mer informasjon om Rasen.

Lykke til!