Oppsummering

• Sankt bernhardshund er en stor rase som kan veie opp mot 100 kg som voksen.
• Rasen er kjent for å være en harmonisk familiehund og er svært lærevillig.
• Riktig kosthold er viktig da rasen vokser fort. Følg anbefalingene fra oppdretteren og raseklubben.
• Sankt bernhardshunden kan sikle, men graden varierer mellom individene.
• Rasen trenger tilgang til en tørr og kjølig plass hele året og bør unngå anstrengende turer i varmt sommervær.
• Rasen finnes i to pelsvarianter – korthår og langhår.
• Det er noen helseproblemer forbundet med rasen, som hoftedysplasi og øyelidelser.

Historikk

Sankt bernhardshunden er en gammel rase fra Sveits og kan spores tilbake til et kloster i St. Bernhardspasset. Den har en rik historie, selv om påstander om eksistens på 1100-tallet mangler bevis. Rasen utviklet seg trolig gjennom avlsarbeid utført av munker i klosteret.

Egenskaper/Mentalitet

Sankt bernhardshunden har en imponerende størrelse og dyp bjeffing som vanligvis skremmer inntrengere. Den er også kjent for sin positive holdning mot kjente mennesker og rask læring. 

Rasen er svært ivrig etter å lære og reagerer raskt på kommandoer etter kort opplæringstid. Med forsiktig tilvenning blir de også forståelsesfulle overfor barn og er svært forsiktige i sin omgang med dem. De kan være perfekte barnevakter og lekekamerater.

Størrelse og utseende

Sankt bernhardshunden finnes i to varianter: korthåret (stockhaar) og langhåret. Begge variantene har en imponerende størrelse og en harmonisk, muskuløs kropp. Høyden på hannhunder er vanligvis 70-90 cm, mens tisper er 65-80 cm i mankehøyde. 

Korthårsvarianten har tett, grov pels med rikelig underull, mens langhårsvarianten har middels lange, rette dekkhår med rikelig underull.

Pelsstell

Langhårsvarianten bør børstes ukentlig og bades/børstes etter behov for å opprettholde en sunn pels.

Raseklubben

Generelt anbefales det å ta kontakt med raseklubben for mer informasjon om Rasen.

Klikk her for å komme direkte til raseklubben. 

Lykke til!