Oppsummering

• Belgisk fårehund, eller belgieren, inkluderer fire forskjellige varianter av rasen: tervueren, malinois, laekenois og groenendael.
• Rasen er arbeidsom, vaktsom, intelligent og krever mye aktivisering både fysisk og mentalt.
• Belgieren modnes sent, vanligvis rundt tre års alder.
• Den anses som en sunn og langlivet rase, med en gjennomsnittlig levealder på 11 til 14 år.
• Belgiske fårehunder ble utviklet på slutten av 1800-tallet som allsidige brukshunder og familiehunder.

Historie

Belgiske fårehunder, inkludert groenendael, malinois, laekenois og tervueren, ble etablert som raser i 1891. Opprinnelig var de gjeterhunder, men har siden utviklet seg til å bli allsidige brukshunder og gode følgesvenner i familier. Interessen for å skape nasjonale hunderaser spredte seg i mange europeiske land på slutten av 1800-tallet. 

I Belgia var det Professor A. Reul, en veterinær i Cureghem nær Brussel, som begynte å arbeide med å skape en belgisk fårehundrase. I 1899 besluttet raseklubben at den langhårede belgiske fårehunden skulle være sort, den korthårede skulle være rødgul med sorte hårspisser, og den ruhårede skulle være askefarget grå. Alle andre farger ble forbudt. I 1907 ble også den ikke-sorte, langhårede belgiske fårehunden (tervueren), den rødgule, ruhårede belgiske fårehunden (laekenois) og den sorte, korthårede belgiske fårehunden (malinois) anerkjent som varianter av rasen.

Egenskaper og mentalitet

Belgieren er en livlig, glad, vaktsom og oppmerksom rase. Den er også intelligent, lettlært og har stor arbeidsvilje. Det er viktig å gi denne rasen tilstrekkelig trening og aktivitet for å kanalisere dens energi og arbeidslyst, ellers kan det oppstå problemer. 

Miljøtrening og sosialisering i løpet av det første leveåret er viktig for belgieren. Overfor eieren er den kjærlig og hengiven, men den kan være uinteressert eller reservert overfor fremmede mennesker.

Størrelse og utseende

Belgiske fårehunder skal være middels store, velproporsjonerte og kvadratiske i formen, samtidig som de utstråler eleganse og kraft. De har sterk og muskuløs kropp, tøffhet og er vant til å leve utendørs. De er skapt for å tåle de skiftende årstidene og det belgiske klimaet. Med sin harmoniske kroppsbygning og stolte holdning gir de inntrykk av robust eleganse. 

De fire variantene – groenendael, malinois, laekenois og tervueren – har lik standard, bortsett fra pelsen. Groenendael har lang, sort pels. Malinois har kort, rødgul pels med sorte hårspisser og sort maske. Laekenois har ruhåret og tørr pels, som er rødgul med antydning av sorte hårspisser. Tervueren har langhåret pels, som kan være rødgul eller grå med sorte hårspisser og sort maske.

Pelspleie

Belgiske fårehunder krever ikke mye pelspleie, da pelsen har en kvalitet som i stor grad selvpleier seg. De kan bades etter behov og børstes et par ganger i måneden, oftere under røyteperioder.

Mer informasjon om rasen

generelt anbefales det alle interesserte å ta kontakt med raseklubben for belgisk fårehund for å få mer informasjon om rasen, oppdrettere og helseaspekter. Du kan også lese mer om rasen og dens helse i RAS-dokumentet (Rasespesifikke avlstrategier), som gir en grundig innføring i rasens status i dag og raseklubbens fokus på avl fremover. Rasestandarden beskriver både de fysiske og mentale særtrekkene til rasen og er anbefalt lesestoff for alle som vurderer å skaffe seg en valp av denne rasen

.Klikk her for og se raseklubben

Vi ønsker deg lykke til!

Støttende Kilder: Dyrebar, Wikipedia, Dyreliv