Oppsummering

• Bayersk viltsporhund er en hund spesielt egnet for ettersøk.
• Rasen er mobil, energisk og alltid kontaktsøkende overfor sin fører og familie.
• Den er ideell for de som er interessert i ettersøk av skadet vilt og ønsker en bandhund for elg og hjort.
• Bayersk viltsporhund er reservert mot fremmede, sterkt knyttet til sin eier og en utpreget enmannshund.
• Utseendemessig er rasen harmonisk, lett, bevegelig og muskuløs.

Egenskaper/Mentalitet

Bayersk viltsporhund er en svært kontaktsøkende hund overfor sin fører og familie. Dette er avgjørende for dens funksjon som ettersøkshund. Den trives ikke godt med å være lenge i hundegård eller bli overlatt til seg selv. Hunden er et familiemedlem og fungerer best når den får være en del av familien. 

Under ettersøk av skadet vilt i skogen viser den en energisk og viltskarp side som er annerledes enn familielivet. Rasen er ideell for de som har spesiell interesse for ettersøk og ønsker en bandhund for elg og hjort. Den er også svært aktiv og har en intens personlighet. Ettersøk av skadet vilt krever en hund med pågåenhet, stahet og solid psyke.

 Bayersk viltsporhund er avlet gjennom generasjoner for å ha denne mentaliteten, som er nødvendig for optimal funksjon. Samspillet mellom hund og fører, og deres evne til å samarbeide tett, er avgjørende for maksimal ytelse under ettersøk.

Størrelse/Utseende

Rasen er en harmonisk, lett, svært bevegelig og muskuløs mellomstor hund. Kroppen er lengre enn høy, med en noe overhøy bakparti og en horisontal eller svakt nedoverrettet hale. Hannhunder har en høyde på 47-52 cm, og tisper har en høyde på 44-48 cm.

Pelsstell

Bayersk viltsporhund har en lettstelt pels og bades ved behov.

Historikk

Den bayerske viltsporhunden ble utviklet for å møte behovet for en lettere og mer fremkommelig hund enn hannoveraneren til ettersøk av skadet vilt i de tyske og østerrikske alpene. Viltsporhunden er en gammel hundetype i Europa og har holdt seg nesten uendret siden kelternes tid. Den ble brukt som jakt- og sporhund sammen med kelterbracken.

På slutten av 1800-tallet ble alpestøvere som brandelbracke og tirollerbracke krysset inn i denne hundetypen. Avkommene fra disse kryssingene ble ren avlet til den bayerske viltsporhunden slik vi kjenner den i dag. Den har en lettere beinbygning enn hannoveraneren og lengre bein enn brackene. Bayersk viltsporhund er en ren schweisshund, spesialisert på ettersøk av klauvvilt. I dag er den den mest utbredte schweisshundrasen i Norge.

Lyst til å vite mer om rasen?

Generelt anbefales det å ta kontakt med raseklubben for mer informasjon om bayersk viltsporhund. Du kan også lese RAS-dokumentet, som gir en god oversikt over rasens status og klubbens avlsfokus. Rasestandarden er også viktig å lese for de som vurderer å kjøpe en valp av denne rasen.

Klikk her for å komme på Raseklubben

Lykke til!