Oppsummering

• Stabijhoun er en allsidig jakthund og ettersøkshund for skadet vilt.
• Den er lettlært, men har også en egen vilje.
• Rasen trives med forskjellige aktiviteter og passer godt i en aktiv familie.
• Stabijhoun er godlynt, sosial og tilpasningsdyktig.

Egenskaper og mentalitet

Stabijhoun er en rolig, vennlig og lettlært allround jakthund som også fungerer utmerket som ettersøkshund for skadet vilt. Tidlig kjennskap til fugl er en fordel for denne stående fuglehunden. Mange valper viser interesse for å bære gjenstander, og med oppmuntring kan de utvikle seg til flinke apportører.Rasen er hengiven, men kan også være sta. Tålmodighet og konsekvent trening er viktig. Innendørs eller på gården er den stille, men våken. Den kan være reservert overfor fremmede, men aldri redd.

Størrelse og utseende

Stabijhoun er en funksjonell og solid bygget stående fuglehund. Kroppen er litt lengre enn mankehøyden, verken for grov eller for spinkel. Huden er stram og pelsen skal være middels lang uten å være overdrevent lang. Det er en tydelig forskjell mellom hannhunder og tisper.

Hodet er tørt uten hengende lepper eller løshud. Det er harmonisk i forhold til kroppen, med tydelig kjønnspreg. Hodet er lengre enn bredt, og uttrykket er mykt, vennlig og oppmerksomt.

Ørene er plassert langs en tenkt linje fra snutespissen gjennom den indre øyekroken. Når hunden er oppmerksom, skal ikke ørene stikke frem utenfor skallen. Ørene er moderat lange, rekker til munnviken og har formen til en avrundet spiseskje. Øreflippen er et karakteristisk trekk, med lengre pels ved ørebunnen som gradvis blir kortere og dekket av kort pels i den nedre tredjedelen.

Halsen er kraftig, avrundet og middels lang, men ikke for lang. Den danner en åpen vinkel mot rygglinjen, og hodet bæres vanligvis lavt.

Brystet skal være dypt og nå til albuene. Sett forfra er det ganske bredt med vidt plasserte forben. Ribbenene er godt buede, men ikke lønneformet. De skal være dype og lange slik at brystkassen strekker seg så langt tilbake som mulig. Albueleddene skal være tett tilsluttende.

Halen når haseleddet og skal ikke være høyt ansatt. Den bæres ned, men den siste tredjedelen kan bøye seg oppover i hvile eller i oppmerksomhet. Halen løftes i bevegelse, men den skal aldri bæres over ryggen eller i en spiral. Halen har en busket struktur med rikelig, lang og tykk pels, som gir et fyldig uttrykk.

Farge og størrelse

Stabijhoun kan være svart eller brun med hvite tegninger, og sort eller brun roan er også tillatt. Det hvite kan være i roan eller i form av prikker. Hodet er enten svart eller brunt, med eller uten en markering kalt “bliss.” Begge farger finnes med eller uten store flekker.

Hannhunder bør ha en mankehøyde på 50-53 cm (med /- 2 cm variasjon), mens tisper bør være 48-50 cm (med /- 2 cm variasjon).

Helse

Stabijhoun er generelt en frisk rase, men det er noen tilfeller av epilepsi og PDA (patent ductus arteriosus). Gjennomsnittlig levealder er 10-12 år.

Pelsstell

Pelsen på Stabijhoun skal være middels lang og rett på kroppen, med en værbestandig underull. Den anses som selvrensende og trenger sjelden å bades, da skitten enkelt faller av og pelsen forblir fin. Regelmessig børsting og greing er tilstrekkelig for vedlikehold av pelsen.

Historikk

Stabijhoun stammer fra Nederland, og navnet kommer fra det nederlandske uttrykket “sta-mij-bi,” som betyr “stå ved meg.” I hjemlandet kalles den også Stabij eller Bijke. Stabijhoun ble brukt som en gårdshund for å holde gården fri for muldvarper, samtidig som den var en høyt verdsatt familiehund som elsket å leke med barna.

Rasen ble også kalt “bread hunter” da hundene ofte ble brukt til å jakte og skaffe sin egen mat. Da bøndene sjelden hadde råd til mer enn én hund, var det viktig å ha en allsidig hund som også kunne jakte.

Stabijhoun ble offisielt godkjent som rase av den nederlandske kennelklubben 10. oktober 1942.

Lyst til å vite mer om rasen?

Generelt anbefales det å kontakte raseklubben for Stabijhoun for mer informasjon og veiledning. Raseklubben sitter på ekspertise om rasen, oversikt over oppdrettere og kunnskap om rasens helse. 

Klikk her for å komme til raseklubben.

Lykke til!