Oppsummering:

• Trefarget, middels stor hund med en nesten kvadratisk bygning
• Velproporsjonert og muskuløs med et freidig uttrykk
• Temperamentsfull, lojal og modig adferd
• Dobbelt pelslag og tett tilliggende pels som krever stell
• Raseklubben gir verdifull veiledning og informasjon om rasen

Opprinnelsesland og Helhetsinntrykk:

Appenzeller Sennenhund stammer fra Sveits og er en trefarget, middels stor hund med en nesten kvadratisk bygning. Den er velproporsjonert, muskuløs og har et freidig uttrykk som utstråler sjarm.

Adferd og Temperament:

Denne rasen er kjent for sin livlige og temperamentsfulle natur. Appenzeller Sennenhund er selvsikker, lojal og modig. Den er litt reservert overfor fremmede og fungerer som en pålitelig vakthund som ikke lar seg bestikke. Samtidig er den glad og lærevillig, og den trives i menneskelig selskap.

Utseende og Pelsstell:

Hodet på Appenzeller Sennenhund er harmonisk i størrelse i forhold til kroppen. Skallen er temmelig flat, bredest mellom ørene og jevnt avsmalnende mot snutepartiet. Den har svakt markert nakkeknøl og en moderat utviklet pannefure. Nesen er sort hos de sorte hundene og brun (så mørk som mulig) hos havannabrun hunder. 

Snutepartiet er middels kraftig og jevnt avsmalnende. Leppene er tørre og stramme, med sorte lepper hos de sorte hundene og brune lepper hos de brune hundene. Kjevene er kraftige med saksebitt, og en komplett tannsett forventes. Øynene er temmelig små, mandelformede og ikke utstående. De har en litt skråstilt posisjon og utstråler et livlig uttrykk. 

Fargen på øynene varierer fra mørk brun til brun hos de sorte hundene og så mørk brun som mulig hos havannabrun hunder. Ørene er ganske høyt og bredt ansatt, bæres hengende inntil kinnene, og har en trekantet form med avrundet tupp.Appenzeller Sennenhund har en ganske kort, kraftig og tørr hals. Forlemmene er preget av en kraftig benstamme og muskuløse strukturer. 

Skuldrene er lange og skråstilte, og overarmen er omtrent samme lengde eller litt kortere enn skulderbladet. Albuen er tilliggende, underarmen er rett og tørr, og mellomhånden er lett skråstilt sett fra siden. Potene er korte, hvelvede og godt sluttede med sterke tredepoter.Kroppen til Appenzeller Sennenhund er kompakt og substansfull. Overlinjen er moderat lang, kraftig og rett, mens lendepartiet er kort og muskuløst. Krysset er kort og i rett forlengelse av overlinjen. 

Brystet er bredt, dypt og når til albuene. Det er tydelig forbryst og hvelvede ribben. Brystkassen har en oval form i diameter med tilstrekkelig lengde, og underlinjen er lett opptrukket. Halen er høyt ansatt, middels lang, kraftig og tett behåret. I bevegelse bæres halen opprullet over krysset eller mot siden, mens den henger i hvile.

Baklemmene til Appenzeller Sennenhund er muskuløse. Sett bakfra er de rette og parallelle, og de har en moderat vinkling som er typisk for rasen. Lårene er ganske lange og danner en åpen vinkel mot underlåret i balanse med skuldervinkelen. 

Knærne har en forholdsvis åpen vinkling, underlårene er tørre og muskuløse, og hasene er forholdsvis høyt ansatte og parallelle. Mellomfoten er rett og noe lengre enn mellomhånden, og potene ligner de forreste potene med hvelvede tredepoter.

Bevegelser og Pels:

Appenzeller Sennenhund har jordvinnende bevegelser med kraftig fraspark og et langt steg. Bevegelsene er på en linje sett forfra eller fra siden.Pelsen til denne rasen er av dobbelt lag (Stockhaar). Den er fast, tett tilliggende og har en tykk og skinnende overpels. Underullen er tykk og kommer i fargene sort, brun eller grå. 

Underullen skal ikke være synlig gjennom overpelsen. Det tolereres lett bølget pels på manken og ryggen, men det er uønsket. Fargen på pelsen er enten sort eller havannabrun med symmetriske tanfargede (rustrøde) og hvite tegninger. 

Det er små tanfargede flekker over øynene, samt tanfargede tegninger på kinnene, begge sider av brystet og på bena. Tegningene på bena må alltid være mellom det sorte eller havannabrun og det hvite. 

Hvite tegninger inkluderer en tydelig hvit markering fra skallen uten avbrudd over neseryggen og helt eller delvis rundt snutepartiet, hvitt fra haken som går fra strupen ned til brystet uten avbrudd, hvitt på alle fire poter, hvitt på halespissen, og en hvit nakkeflekk eller halv hvit halskrage tolereres. En smal hvit halsring tolereres, men er uønsket.

Størrelse og Vekt:

Hannhunder har en mankehøyde på 52-56 cm ± 2 cm, mens tisper har en mankehøyde på 50-54 cm ± 2 cm.